http://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Amelie
http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/maria-amelie-er-ikke-ulovlig
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3988011.ece
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013342
mandag 24. januar 2011
tirsdag 18. januar 2011
The Big Bang Theory
The Big Bang Theory
” The Big bang theory” er en amerikansk sit-com som er skrevet av Chuck Lorre og Bill Prady. Serien tar sted i Pasadena, California. Den omhandler fem hovedkarakterer: De to fysikkgeniene og rom kameratene Leonard Hofstadter og Sheldon Cooper, naboen Penny som bor rett over gangen, Howard Wolowitz en ingeniør og like nerdete venn, tilslutt har vi Rajesh Koothrappali en indisk astrolog som også er med i gjengen.
”The big bang theory” følger en ganske vanlig ”sit-com-stil”. Den har alle de faste rollene, eks: Den blide, den ”dumme”, den naive, den morsomme, den rare, den pene og den ganske normale. I tillegg har man i de fleste episodene den klassiske dramaturgien som følger: Alt er normalt, så kommer konflikten som fører gjennom episoden, så kommer punktet-hvor-alt-ser-svart-ut, så ender det godt tilslutt allikevel. Dette er grunnlaget for de fleste sit-comer og stammer fra de gamle klassiske komediene.
Når man putter disse karakterene i forskjellige hverdaglige situasjoner, får man noe som de aller fleste kan kjenne seg igjen i. Dette gjenkjenningsmomentet, sammen med et overraskelsesmoment utgjør grunnlaget for sit-comer og kan spores tilbake til en av de første tv sit-comene på 1900-tallet, ”I Love Lucy”.
Når man i tillegg har så mange karakterer som utspiller sine roller, og følger en så velskrevet komisk dialog, som inneholder ironi, sarkasme, ordspill og ren skjær misforståelse. Med påvirkningsmidler som dette, drar med seg seeren.
Samtidig er som serien ikke har et klart budskap, kan den være lærerik for de fleste hvis man studerer den nøye. Da vil man også se at serien har en egen definisjon på hva som er ”rett og galt” i verden, serien har en slags moral. Men hvis man derimot ser med ”sløve” øyne, ser nok serien ut som en god lystkomedie.
Opp gjennom tiden har det blitt lagd mange komedier, og felles for alle(i alle fall de før 1900-tallet) er at de har et budskap. En komedie var en måte å formidle noe på en morsom måte. I dag derimot har vi mange sit-comer som har et budskap, men det er skjult, og ikke lett å se for et utrent øye. Dette kan sammenliknes med produktplassering i fotballkamper, i filmer osv.
” The Big bang theory” er en amerikansk sit-com som er skrevet av Chuck Lorre og Bill Prady. Serien tar sted i Pasadena, California. Den omhandler fem hovedkarakterer: De to fysikkgeniene og rom kameratene Leonard Hofstadter og Sheldon Cooper, naboen Penny som bor rett over gangen, Howard Wolowitz en ingeniør og like nerdete venn, tilslutt har vi Rajesh Koothrappali en indisk astrolog som også er med i gjengen.
”The big bang theory” følger en ganske vanlig ”sit-com-stil”. Den har alle de faste rollene, eks: Den blide, den ”dumme”, den naive, den morsomme, den rare, den pene og den ganske normale. I tillegg har man i de fleste episodene den klassiske dramaturgien som følger: Alt er normalt, så kommer konflikten som fører gjennom episoden, så kommer punktet-hvor-alt-ser-svart-ut, så ender det godt tilslutt allikevel. Dette er grunnlaget for de fleste sit-comer og stammer fra de gamle klassiske komediene.
Når man putter disse karakterene i forskjellige hverdaglige situasjoner, får man noe som de aller fleste kan kjenne seg igjen i. Dette gjenkjenningsmomentet, sammen med et overraskelsesmoment utgjør grunnlaget for sit-comer og kan spores tilbake til en av de første tv sit-comene på 1900-tallet, ”I Love Lucy”.
Når man i tillegg har så mange karakterer som utspiller sine roller, og følger en så velskrevet komisk dialog, som inneholder ironi, sarkasme, ordspill og ren skjær misforståelse. Med påvirkningsmidler som dette, drar med seg seeren.
Samtidig er som serien ikke har et klart budskap, kan den være lærerik for de fleste hvis man studerer den nøye. Da vil man også se at serien har en egen definisjon på hva som er ”rett og galt” i verden, serien har en slags moral. Men hvis man derimot ser med ”sløve” øyne, ser nok serien ut som en god lystkomedie.
Opp gjennom tiden har det blitt lagd mange komedier, og felles for alle(i alle fall de før 1900-tallet) er at de har et budskap. En komedie var en måte å formidle noe på en morsom måte. I dag derimot har vi mange sit-comer som har et budskap, men det er skjult, og ikke lett å se for et utrent øye. Dette kan sammenliknes med produktplassering i fotballkamper, i filmer osv.
mandag 3. januar 2011
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg, født 3. desember 1684, døde 28. januar 1754, født i Bergen, norsk-dansk forfatter. Hans far, oberstløytnant Christian Nielsen Holberg, døde da Holberg var ett år gammel.
Noen av beste verk: Barselstuen, Den ellefte Junii, Jacob von Tyboe, Ulysses von Ithacia, Erasmus Montanus, Mascarade, Julestuen, Henrich og Pernille og Den Stundesløse.
Noen av beste verk: Barselstuen, Den ellefte Junii, Jacob von Tyboe, Ulysses von Ithacia, Erasmus Montanus, Mascarade, Julestuen, Henrich og Pernille og Den Stundesløse.
Abonner på:
Innlegg (Atom)