tirsdag 21. september 2010

1. Middelalderen kalles også mellomalderen og er ganske enkelt et navn for tiden mellom antikken og rennesanesen.
2. Ridderdikningen, lærde tekster om historie, filosofi og vitenskap, ikke-religiøs høvisk litteratur, den norrøne litteraturen.
3. Høvisk litteratur (av tysk höfisch, «hoff-») er diktning som er knytta til aristokratisk ideologi og kultur under en føydal samfunnsordning i europeisk middelalder.
4. I helvete ser Dante sjeler som blir straffet for å ha gjort noen av dødssyndene. Jo lenger inn i Helvete han kommer jo verre blir straffene, og innerst i jordskorpen sitter Satan fastfrosset. I Himmelen går han gjennom Peter sin port og kommer til skjærsilden der sjelene blir renset for forskjellige lidelser. Når sjelen er ren nok kan den komme inn i Himmelen. I Paradiset løftes de rene sjelene opp gjennom ni himler, før de møter Gud og kjærligheten i den tiende.
5. Følelser får større betydning og fortelleren holder med de to elskede.
6. Følelser får større betydning og fortelleren holder med de to elskede.
7. Den norrøne litteraturen ble skrevet på 1100-1200 tallet.
8. Sagaene er konsentrert om konflikter og dramatiske hendelser, og striden dreier seg ofte om ære, makt og kjærlighet.
9. Skaldene kunne enten kalle ting ved deres rette navn, eller bruke heiti(poetiske ord), eller bruke en spesiell type rebusaktig språkbilder som kalles kenning.
10. Skaldekvadene var en litt pyntet versjon av begivenheter de var vitne til. Dikt far Edda.
11. Yngre Edda er en lærebok i gammelt skaldskap og norrøn mytologi.

tirsdag 7. september 2010

Hunden som speilet seg(redusert form)

Hunden hadde akkurat fått tak i et kjøttstykke og begynte å gå. Da hunden kom til en bro så han en annen hund i vannet, helt like han selv, også med et kjøttstykke. Han prøvde å ta spise kjøttstykket til den andre hunden, men det kom bare ringer i vannet og kjøttstykket hans var også borte.

Slik går det. Den som er grisk, narrer ofte seg selv.

mandag 6. september 2010

Hunden som speilet seg(utvidet form)

Hunden hadde akkurat sjtålet et ferskt, fint og stort stykke med svinekjøtt. Da Han var ferdig med å undersøke og smake på kjøttstykket, la han i vei mot den store vide verden. Et sted på veien kom han til ei smal bro. "En sånn har jeg aldri gått over før", tenkte hunden. Midt på broen så han ned mot vannet, og så et stort og fint bilde av en hund.

Har du sett på maken! sa hunden til seg selv. Der står det en hund prikk lik meg. Og den har også et fint stykke kjøtt i gapet. Hvis jeg tar den har jeg plutselig to kjøttstykker, tenkte hunden. Jeg tror at den kjøttbiten er enda større enn min også. Nå skal jeg ta den!

Hunden slapp det fine svinekjøttet for å glefse etter det som den andre hunden hadde i kjeften. Men da kjøttbiten falt i vannet, ble den glatte overflata kruset, og dermed var den andre hunden borte. Han hadde blitt lurt! Den andre hunden hadde stukket av med kjøttstykket hans, og etterlatt seg en ring i vannet.

Slik går det. Den som er grisk, narrer ofte seg selv.