Hunden hadde akkurat sjtålet et ferskt, fint og stort stykke med svinekjøtt. Da Han var ferdig med å undersøke og smake på kjøttstykket, la han i vei mot den store vide verden. Et sted på veien kom han til ei smal bro. "En sånn har jeg aldri gått over før", tenkte hunden. Midt på broen så han ned mot vannet, og så et stort og fint bilde av en hund.
Har du sett på maken! sa hunden til seg selv. Der står det en hund prikk lik meg. Og den har også et fint stykke kjøtt i gapet. Hvis jeg tar den har jeg plutselig to kjøttstykker, tenkte hunden. Jeg tror at den kjøttbiten er enda større enn min også. Nå skal jeg ta den!
Hunden slapp det fine svinekjøttet for å glefse etter det som den andre hunden hadde i kjeften. Men da kjøttbiten falt i vannet, ble den glatte overflata kruset, og dermed var den andre hunden borte. Han hadde blitt lurt! Den andre hunden hadde stukket av med kjøttstykket hans, og etterlatt seg en ring i vannet.
Slik går det. Den som er grisk, narrer ofte seg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar