Denne filmen handler om ei jente som bor i USA, langt fra hjemlandet, Island. Hun føler seg annderledes fordi hun liker jenter. Når hun reiser en tur hjem, tørr hun ikke fortelle foreldrene om det. Da familien samles til morfaren sitt 70 års lag, føler hun seg ukomfortabel når alle snakker om hvilke kjekke gutter som kunne passet til henne. Da morfaren åpenlyst sier han er homofil, og håper alle vil akseptere dette. Kata føler seg plutselig ikke så alene, når hun ser at familien akseptere homofile også.
Filmen har et tydlig budskap, nemlig å bli godtatt. I dette tilfelle bli godtatt i et konservativt samfunn, hvor å være åpenlyst homofil blir sett på som en skam.
Er det rett å bli diskriminert fordi man er annerledes?
For meg virker det islanske språket, satt sammen av Dansk, Norsk og Svensk. Dette er sikkert p.g.a vikingtiden og det norøne språket. Likevel er det mye av islansken jeg ikke forstår. Siden det islanske språket er nært beslektet med det gamle norøne språket, er det kanskje ikke så rart vi ikke forstår.
Godt referert, godt formulert tema. Du legger inn en personlig tolkning i teksten, og det er greit. Det er ofte en glidende overgang mellom formulering av tema og tolkning. Man må ofte tolke for å komme fram til et tema.
SvarSlett