torsdag 20. oktober 2011

"Jeg ser"

1) Sigbjørn Obstfelder kom fra USA med stor inspirasjon, som gjorde at han skrev kontrosersielt og annerledes. Han gav ut en rekke dikt, blant annet sitt mest kjente "jeg ser". Obstfelder skrev med en ny vri og banet vei for nyromantikken. Han skrev med faste lyriske trekk som ikke var brukt på samme måte før.
2) Det handler om menneskets indre uro, om å ikke passe inn. Men at man skjønner at han ikke er lik modellfiguren som samfunnet idoliserer, men at man ikke kjenner seg igjen. Man går sin egen vei.
3)
Oppgaver:
1. Adjektivene skaper først en slags sinsro, tanker om en perfekt dag. Så plutselig begynner det å regne, og skyene dekker for solen. Man får følelsen av at alt blir grått pg trist.
2. Begge tekstene har uro som underliggende tema, begge bruker været som et symbol/metafor, Begge har en subjektiv synsvinkel. "Jeg ser" har ikke samme faste formen som "hjernen er alene", "Jeg ser" utvikler seg gjennom diktet, mens "hjernen er alene" går tilbake til det samme.
3. Betraktningsmotivet er helt likt før i de siste strofene, hvor det står "jeg ser, jeg ser, jeg er visst kommet på en feil kode!"
Konklusjonsmotivet: Det finnes en fast rytme, hvor han først skriver, betraktningsmotivet, konklusjonsmotivet, eks: "Dette er altså verden" og uværetsmotivet kommer tilslutt.
Uværsmotivet handler om været som utvikler seg fra bra til dårlig vær.
4. "Jeg ser" er en gjennomkomponert tekst fordi den har en perfekt rytme, som bryter i siste "strofe". Dette får fram poenget som er fremmedgjøring.

onsdag 12. oktober 2011

Tøm teksten s 68

1. Siste del av 1800-tallet ble kalt det ”store hamskiftet” fordi samfunnet i Norge gjennomgikk store endringer. Samfunnet ble urbanisert pågrunn av den økte bruken av maskiner.
2. Liberalistenes syn på individet var at de fremhever den enkeltes rett il selvbestemmelse og like rettigheter for alle. Sosialistenes syn på individet var at de begrenset individets frihet fordi de mente materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen.
3. Darwin mente at mennesket kom fra apene, og utviklet seg via prinsippet ”survival of the fitest”. Det betyr at den hannen som er mest tilpasset miljøet, får dominere hunnene og sprer sitt genetiske dna via Arv.
4. Positivisme er naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet, med navn etter et verk av filosofen Auguste Comte.
5. - Karl Marx skrev det Kommunistiske manifest, 1848
- Henrik Ibsen skrev Et dukkehjem
- Bjørnstjerne bjørnson
- Kierkegaard
- Kielland osv.
6. Det moderne gjennombrudd fant sted omkring 1870, og er en periodisk betegnelse på hvordan nasjonalromantikken og poetisk realisme ble avløst av realismen i litteratur og kunst. Man regner Georg Brandes sin berømte forelesning i 1870, hvor han oppfordret forfattere til å ”sette problemer under debatt”.
7. Charles Baudenelaire (1821-1867 og Paul Verlaine (1844-1866).
8. Realismens kunst og litteratur:
- Være moderne, det vil si handle om forhold i samtiden, skildre livet her og nå.
- Være problemorientert og politisk. Det vil si sette aktuelle debattsaker på dagsordenen.
- Være realistisk og sann i framstillingsmåten, være minetisk, det vil si etterlikne den sansbare virkeligheten uten å pynte på den.
- -være mest mulig objektiv, det vil si kunstneren skulle være tilbaketrukket og ikke farge stoffet med sine egne følelser og meninger. Kunstverket skulle tale for seg selv.
9. Émile Zola var en innflytelsesrik fransk forfatter og poetog en av de viktigste innenfor naturalismen. Han var også en viktig drivkraft i den politiske liberaliseringen av Frankrike.
10. Det vil si at det var et livssyn som hevder at menneskets utvikling og vilje er bestemt av arv, miljø og historiske omstendigheter.
11. Georg Brandes stod for at forfattere skulle ”sette problemer under debatt”. Han er kjent for å ha innledet til Den moderne gjennombrudd.
12. De var opptatt av ekteskap, samliv og seksualitet, den frie tank og tale, religion, dobbeltmoral, skole og oppdragelse, klassesamfunnet og fattigdomsproblemet, folkestyre og kvinnesaker.
13. De skildrer samfunnsproblemer, og seeren kan kjenne seg igjen i karakterene, og være det ”fjerde veggen”. Altså se inn i en stue, et kjøkken, en inngang osv. Man ser inn i et hus som kunne vært ditt eget, speiler virkeligheten.
14. Den retroperspektive metoden handler om at man hele tiden har en dialog som snakker om fortiden. Da får seeren mer og mer innsyn i karakterenes bakgrunn og konflikten. Tilslutt tar vi igjen skuespillets nåtid og skaper ”bomben”.
15. Paa Hjemvejen, Hans Majestæts Foged, Garman & Worse osv.
16. Amalie Skram skiver ut fra samfunnet og samfunnets problemer(spesielt kvinnen), mens Hans Jæger skriver ut fra egne og personlige hendelser om sin egen seksualitet osv.
17. Han mente at realismen og naturalismen bare skildret kjedlige og overflatiske typer, ikke spennende individer. Litteraturen skulle ikke nødvendigvis ”sette problemer under debatt”, men skildre følelsene, tankene, sjelen og det delikate fantasiliv.