"Jeg ser"

1) Sigbjørn Obstfelder kom fra USA med stor inspirasjon, som gjorde at han skrev kontrosersielt og annerledes. Han gav ut en rekke dikt, blant annet sitt mest kjente "jeg ser". Obstfelder skrev med en ny vri og banet vei for nyromantikken. Han skrev med faste lyriske trekk som ikke var brukt på samme måte før.
2) Det handler om menneskets indre uro, om å ikke passe inn. Men at man skjønner at han ikke er lik modellfiguren som samfunnet idoliserer, men at man ikke kjenner seg igjen. Man går sin egen vei.
3)
Oppgaver:
1. Adjektivene skaper først en slags sinsro, tanker om en perfekt dag. Så plutselig begynner det å regne, og skyene dekker for solen. Man får følelsen av at alt blir grått pg trist.
2. Begge tekstene har uro som underliggende tema, begge bruker været som et symbol/metafor, Begge har en subjektiv synsvinkel. "Jeg ser" har ikke samme faste formen som "hjernen er alene", "Jeg ser" utvikler seg gjennom diktet, mens "hjernen er alene" går tilbake til det samme.
3. Betraktningsmotivet er helt likt før i de siste strofene, hvor det står "jeg ser, jeg ser, jeg er visst kommet på en feil kode!"
Konklusjonsmotivet: Det finnes en fast rytme, hvor han først skriver, betraktningsmotivet, konklusjonsmotivet, eks: "Dette er altså verden" og uværetsmotivet kommer tilslutt.
Uværsmotivet handler om været som utvikler seg fra bra til dårlig vær.
4. "Jeg ser" er en gjennomkomponert tekst fordi den har en perfekt rytme, som bryter i siste "strofe". Dette får fram poenget som er fremmedgjøring.