1.
Unionsoppløsningen(1905, Moderninseringen av landsmålet(1901-1910), Moderninseringer av riksmålet(1907), Første verdenskrig(1914-18), Russiske revolusjon(1917), Stemmerett for kvinner(1913), Tilnærming og radikalisering(1917), Børskrakk(1929), Mer tilnærming og radikalisering i språket(1938), Andre verdenskrig(1939-45).
2. a) Tradisjonalisme og Modernisme
b) Tradisjonalisme er som en fortsettelse av tradisjonene fra 1800-tallet, med episk realisme, sentrallyrikk i bundet form og realistisk teater.
Modernisme er mer eksperimentering både i form og innhold i alle sjangrer.
3.Ekspresjonismen utrykket indre følelser og opplevelser som ofte er sterke og angstfylte. Den ytre virkeligheten framstilles omformet og forvrengt, ofte i sterkere farger.
tirsdag 3. januar 2012
torsdag 1. desember 2011
Knut Hamsun
3)
Filmen befinner seg i en liten bygd på Nordlandskysten. Der er det handelsmannen Mack som styrer. Han driver en landhandel og fikselimfabrikk og skaffer arbeid for de fleste i bygda. Likevel sliter han med pengeproblemer. Han lover derfor bort datteren sin til en dansk kaptein som skal frakte varene hans ut i Europa, og da øke omsetningen betydelig.
Vår hovedperson er telegrafisten Ove Rolandsen. Han er en oppfinner og romantiker som havner i seng med nesten alle kvinnene i bygda. Han blir forelsket i datteren til Mack, som er lovet bort til kapteinen.
En ny prest kommer til byen som bygda er veldig skeptiske til presten. En dag holder kirken på å brenne ned, men Rolandsen redder dagen. Kirketjeneren får skylden og sparken. Samtidig blir det stjålet 200 riksdaler fra Mack samt hans livsforsikring.
Rolandsen har funnet opp et nytt fiskelim som skal funke bedre enn det gamle. Han vil sende testprøver til tyskland, men det koster 400 riksdaler, noe han ikke har. Derfor melder han seg som tyven, og får 400 riksdaler, men blir også ”hatet” av noen. Han får svar etter en måned fra Hamburg som vil kjøpe limet. Rolandsen skjønner hvor mye det er verdt og tilbyr Mack et partnerskap, noe Mack ikke vil godta i begynnelsen, men godtar etter hvert. Rolandsen blir mye bedre kjent med datteren til Mack, Elise. De blir forelsket og Elise skjønner at hun vil ha han på slutten.
Svermerne er annerledes enn mange andre og mer kjente bøker. Den er ikke så psykisk dyp, som er et typisk kjennetegn på andre Hamsun bøker. I denne boka har ikke Hamsun skrevet for å få fram et typisk samfunnspoeng, men mer for å få fram litt lett humor og drømme seg litt tilbake til sitt hjemsted i Nordland. Dette er i en periode som Hamsun er svært glad og fornøyd, og drømmer seg tilbake til Nordland. Svermerne ble skrevet i 1904 som var midt i livet til Hamsun.
Filmen befinner seg i en liten bygd på Nordlandskysten. Der er det handelsmannen Mack som styrer. Han driver en landhandel og fikselimfabrikk og skaffer arbeid for de fleste i bygda. Likevel sliter han med pengeproblemer. Han lover derfor bort datteren sin til en dansk kaptein som skal frakte varene hans ut i Europa, og da øke omsetningen betydelig.
Vår hovedperson er telegrafisten Ove Rolandsen. Han er en oppfinner og romantiker som havner i seng med nesten alle kvinnene i bygda. Han blir forelsket i datteren til Mack, som er lovet bort til kapteinen.
En ny prest kommer til byen som bygda er veldig skeptiske til presten. En dag holder kirken på å brenne ned, men Rolandsen redder dagen. Kirketjeneren får skylden og sparken. Samtidig blir det stjålet 200 riksdaler fra Mack samt hans livsforsikring.
Rolandsen har funnet opp et nytt fiskelim som skal funke bedre enn det gamle. Han vil sende testprøver til tyskland, men det koster 400 riksdaler, noe han ikke har. Derfor melder han seg som tyven, og får 400 riksdaler, men blir også ”hatet” av noen. Han får svar etter en måned fra Hamburg som vil kjøpe limet. Rolandsen skjønner hvor mye det er verdt og tilbyr Mack et partnerskap, noe Mack ikke vil godta i begynnelsen, men godtar etter hvert. Rolandsen blir mye bedre kjent med datteren til Mack, Elise. De blir forelsket og Elise skjønner at hun vil ha han på slutten.
Svermerne er annerledes enn mange andre og mer kjente bøker. Den er ikke så psykisk dyp, som er et typisk kjennetegn på andre Hamsun bøker. I denne boka har ikke Hamsun skrevet for å få fram et typisk samfunnspoeng, men mer for å få fram litt lett humor og drømme seg litt tilbake til sitt hjemsted i Nordland. Dette er i en periode som Hamsun er svært glad og fornøyd, og drømmer seg tilbake til Nordland. Svermerne ble skrevet i 1904 som var midt i livet til Hamsun.
torsdag 20. oktober 2011
"Jeg ser"
1) Sigbjørn Obstfelder kom fra USA med stor inspirasjon, som gjorde at han skrev kontrosersielt og annerledes. Han gav ut en rekke dikt, blant annet sitt mest kjente "jeg ser". Obstfelder skrev med en ny vri og banet vei for nyromantikken. Han skrev med faste lyriske trekk som ikke var brukt på samme måte før.
2) Det handler om menneskets indre uro, om å ikke passe inn. Men at man skjønner at han ikke er lik modellfiguren som samfunnet idoliserer, men at man ikke kjenner seg igjen. Man går sin egen vei.
3)
Oppgaver:
1. Adjektivene skaper først en slags sinsro, tanker om en perfekt dag. Så plutselig begynner det å regne, og skyene dekker for solen. Man får følelsen av at alt blir grått pg trist.
2. Begge tekstene har uro som underliggende tema, begge bruker været som et symbol/metafor, Begge har en subjektiv synsvinkel. "Jeg ser" har ikke samme faste formen som "hjernen er alene", "Jeg ser" utvikler seg gjennom diktet, mens "hjernen er alene" går tilbake til det samme.
3. Betraktningsmotivet er helt likt før i de siste strofene, hvor det står "jeg ser, jeg ser, jeg er visst kommet på en feil kode!"
Konklusjonsmotivet: Det finnes en fast rytme, hvor han først skriver, betraktningsmotivet, konklusjonsmotivet, eks: "Dette er altså verden" og uværetsmotivet kommer tilslutt.
Uværsmotivet handler om været som utvikler seg fra bra til dårlig vær.
4. "Jeg ser" er en gjennomkomponert tekst fordi den har en perfekt rytme, som bryter i siste "strofe". Dette får fram poenget som er fremmedgjøring.
2) Det handler om menneskets indre uro, om å ikke passe inn. Men at man skjønner at han ikke er lik modellfiguren som samfunnet idoliserer, men at man ikke kjenner seg igjen. Man går sin egen vei.
3)
Oppgaver:
1. Adjektivene skaper først en slags sinsro, tanker om en perfekt dag. Så plutselig begynner det å regne, og skyene dekker for solen. Man får følelsen av at alt blir grått pg trist.
2. Begge tekstene har uro som underliggende tema, begge bruker været som et symbol/metafor, Begge har en subjektiv synsvinkel. "Jeg ser" har ikke samme faste formen som "hjernen er alene", "Jeg ser" utvikler seg gjennom diktet, mens "hjernen er alene" går tilbake til det samme.
3. Betraktningsmotivet er helt likt før i de siste strofene, hvor det står "jeg ser, jeg ser, jeg er visst kommet på en feil kode!"
Konklusjonsmotivet: Det finnes en fast rytme, hvor han først skriver, betraktningsmotivet, konklusjonsmotivet, eks: "Dette er altså verden" og uværetsmotivet kommer tilslutt.
Uværsmotivet handler om været som utvikler seg fra bra til dårlig vær.
4. "Jeg ser" er en gjennomkomponert tekst fordi den har en perfekt rytme, som bryter i siste "strofe". Dette får fram poenget som er fremmedgjøring.
onsdag 12. oktober 2011
Tøm teksten s 68
1. Siste del av 1800-tallet ble kalt det ”store hamskiftet” fordi samfunnet i Norge gjennomgikk store endringer. Samfunnet ble urbanisert pågrunn av den økte bruken av maskiner.
2. Liberalistenes syn på individet var at de fremhever den enkeltes rett il selvbestemmelse og like rettigheter for alle. Sosialistenes syn på individet var at de begrenset individets frihet fordi de mente materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen.
3. Darwin mente at mennesket kom fra apene, og utviklet seg via prinsippet ”survival of the fitest”. Det betyr at den hannen som er mest tilpasset miljøet, får dominere hunnene og sprer sitt genetiske dna via Arv.
4. Positivisme er naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet, med navn etter et verk av filosofen Auguste Comte.
5. - Karl Marx skrev det Kommunistiske manifest, 1848
- Henrik Ibsen skrev Et dukkehjem
- Bjørnstjerne bjørnson
- Kierkegaard
- Kielland osv.
6. Det moderne gjennombrudd fant sted omkring 1870, og er en periodisk betegnelse på hvordan nasjonalromantikken og poetisk realisme ble avløst av realismen i litteratur og kunst. Man regner Georg Brandes sin berømte forelesning i 1870, hvor han oppfordret forfattere til å ”sette problemer under debatt”.
7. Charles Baudenelaire (1821-1867 og Paul Verlaine (1844-1866).
8. Realismens kunst og litteratur:
- Være moderne, det vil si handle om forhold i samtiden, skildre livet her og nå.
- Være problemorientert og politisk. Det vil si sette aktuelle debattsaker på dagsordenen.
- Være realistisk og sann i framstillingsmåten, være minetisk, det vil si etterlikne den sansbare virkeligheten uten å pynte på den.
- -være mest mulig objektiv, det vil si kunstneren skulle være tilbaketrukket og ikke farge stoffet med sine egne følelser og meninger. Kunstverket skulle tale for seg selv.
9. Émile Zola var en innflytelsesrik fransk forfatter og poetog en av de viktigste innenfor naturalismen. Han var også en viktig drivkraft i den politiske liberaliseringen av Frankrike.
10. Det vil si at det var et livssyn som hevder at menneskets utvikling og vilje er bestemt av arv, miljø og historiske omstendigheter.
11. Georg Brandes stod for at forfattere skulle ”sette problemer under debatt”. Han er kjent for å ha innledet til Den moderne gjennombrudd.
12. De var opptatt av ekteskap, samliv og seksualitet, den frie tank og tale, religion, dobbeltmoral, skole og oppdragelse, klassesamfunnet og fattigdomsproblemet, folkestyre og kvinnesaker.
13. De skildrer samfunnsproblemer, og seeren kan kjenne seg igjen i karakterene, og være det ”fjerde veggen”. Altså se inn i en stue, et kjøkken, en inngang osv. Man ser inn i et hus som kunne vært ditt eget, speiler virkeligheten.
14. Den retroperspektive metoden handler om at man hele tiden har en dialog som snakker om fortiden. Da får seeren mer og mer innsyn i karakterenes bakgrunn og konflikten. Tilslutt tar vi igjen skuespillets nåtid og skaper ”bomben”.
15. Paa Hjemvejen, Hans Majestæts Foged, Garman & Worse osv.
16. Amalie Skram skiver ut fra samfunnet og samfunnets problemer(spesielt kvinnen), mens Hans Jæger skriver ut fra egne og personlige hendelser om sin egen seksualitet osv.
17. Han mente at realismen og naturalismen bare skildret kjedlige og overflatiske typer, ikke spennende individer. Litteraturen skulle ikke nødvendigvis ”sette problemer under debatt”, men skildre følelsene, tankene, sjelen og det delikate fantasiliv.
2. Liberalistenes syn på individet var at de fremhever den enkeltes rett il selvbestemmelse og like rettigheter for alle. Sosialistenes syn på individet var at de begrenset individets frihet fordi de mente materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen.
3. Darwin mente at mennesket kom fra apene, og utviklet seg via prinsippet ”survival of the fitest”. Det betyr at den hannen som er mest tilpasset miljøet, får dominere hunnene og sprer sitt genetiske dna via Arv.
4. Positivisme er naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet, med navn etter et verk av filosofen Auguste Comte.
5. - Karl Marx skrev det Kommunistiske manifest, 1848
- Henrik Ibsen skrev Et dukkehjem
- Bjørnstjerne bjørnson
- Kierkegaard
- Kielland osv.
6. Det moderne gjennombrudd fant sted omkring 1870, og er en periodisk betegnelse på hvordan nasjonalromantikken og poetisk realisme ble avløst av realismen i litteratur og kunst. Man regner Georg Brandes sin berømte forelesning i 1870, hvor han oppfordret forfattere til å ”sette problemer under debatt”.
7. Charles Baudenelaire (1821-1867 og Paul Verlaine (1844-1866).
8. Realismens kunst og litteratur:
- Være moderne, det vil si handle om forhold i samtiden, skildre livet her og nå.
- Være problemorientert og politisk. Det vil si sette aktuelle debattsaker på dagsordenen.
- Være realistisk og sann i framstillingsmåten, være minetisk, det vil si etterlikne den sansbare virkeligheten uten å pynte på den.
- -være mest mulig objektiv, det vil si kunstneren skulle være tilbaketrukket og ikke farge stoffet med sine egne følelser og meninger. Kunstverket skulle tale for seg selv.
9. Émile Zola var en innflytelsesrik fransk forfatter og poetog en av de viktigste innenfor naturalismen. Han var også en viktig drivkraft i den politiske liberaliseringen av Frankrike.
10. Det vil si at det var et livssyn som hevder at menneskets utvikling og vilje er bestemt av arv, miljø og historiske omstendigheter.
11. Georg Brandes stod for at forfattere skulle ”sette problemer under debatt”. Han er kjent for å ha innledet til Den moderne gjennombrudd.
12. De var opptatt av ekteskap, samliv og seksualitet, den frie tank og tale, religion, dobbeltmoral, skole og oppdragelse, klassesamfunnet og fattigdomsproblemet, folkestyre og kvinnesaker.
13. De skildrer samfunnsproblemer, og seeren kan kjenne seg igjen i karakterene, og være det ”fjerde veggen”. Altså se inn i en stue, et kjøkken, en inngang osv. Man ser inn i et hus som kunne vært ditt eget, speiler virkeligheten.
14. Den retroperspektive metoden handler om at man hele tiden har en dialog som snakker om fortiden. Da får seeren mer og mer innsyn i karakterenes bakgrunn og konflikten. Tilslutt tar vi igjen skuespillets nåtid og skaper ”bomben”.
15. Paa Hjemvejen, Hans Majestæts Foged, Garman & Worse osv.
16. Amalie Skram skiver ut fra samfunnet og samfunnets problemer(spesielt kvinnen), mens Hans Jæger skriver ut fra egne og personlige hendelser om sin egen seksualitet osv.
17. Han mente at realismen og naturalismen bare skildret kjedlige og overflatiske typer, ikke spennende individer. Litteraturen skulle ikke nødvendigvis ”sette problemer under debatt”, men skildre følelsene, tankene, sjelen og det delikate fantasiliv.
søndag 25. september 2011
Milepæle 2
Eg har begynt på bok nummer to, men følar at eg ligg litt etter. Har (som du veit) operert armen, og mista derfor nesten ein og ei halv veke.
Eg vurderer å "berre" lese to bøkar, i staden for tre, fordi det kan bli lita tid. Har jo lyst til å bli ferdig før eg leverer.
Eg skal sjå etter ein mal på særemner og prøve å finne døme. Dette kan gjere det enklere for meg å skrive mitt eige. Eg har også tenkt på å sende Jo Nesbø ein mail, med nokre spørsmål. Kan vere interessant å høre synspunkta hans. Dum ide?
Eg vurderer å "berre" lese to bøkar, i staden for tre, fordi det kan bli lita tid. Har jo lyst til å bli ferdig før eg leverer.
Eg skal sjå etter ein mal på særemner og prøve å finne døme. Dette kan gjere det enklere for meg å skrive mitt eige. Eg har også tenkt på å sende Jo Nesbø ein mail, med nokre spørsmål. Kan vere interessant å høre synspunkta hans. Dum ide?
søndag 11. september 2011
Milepæle 1
Eg trur eg har jobba bra så langt. Er ferdig med ca 1 av 3 bøkar, men skal begynne på neste snart. Eg har då lesi og skrive notat til "Flaggermusmannen" av Joe Nesbø. Eg trur på å jobbe stabilt over lengre tid, og trur eg kjem til å klare det bra. Den største uroa mi er nok at eg skal greie og skrive 3000 ord, no og med ein arm.:)
"Flaggermusmannen" handlar om ei jente som blir drepe i Australia. Ho er tidlegare kjendis, frå eit TV-program frå 80-talet. Noreg sender etterforskar "Harry Hole", eller "Harry Holy" som dei kallar han "down-under" for å hjelpe til.
Harry blir møtt av Andrew Kensington på flyplassen i Sydney for å guide Hole, der han treng det. Andrew er ein Aboriginar, som er urbefolkninga i Australia. Dei er ikkje mykje inkludert i samfunnet og blir ofte utstøytt.
Gjennom boka blir Harry vitne til dei enorme skilnadene i det Australske samfunnet. Han møter prostituerte og uteliggarar og ei vakker svensk jente med raudt hår, som Harry forelskar seg i.
Etterkvart som Harry forstår meir og meir, begynner folk å døy rundt han. Dette skapar eit enormt press på han, for å redde dei nye vennene sine. Når han endeleg skjønner kven det er, er det ein langt større oppgåve som ventar, nemleg å finne mordaren.
"Flaggermusmannen" handlar om ei jente som blir drepe i Australia. Ho er tidlegare kjendis, frå eit TV-program frå 80-talet. Noreg sender etterforskar "Harry Hole", eller "Harry Holy" som dei kallar han "down-under" for å hjelpe til.
Harry blir møtt av Andrew Kensington på flyplassen i Sydney for å guide Hole, der han treng det. Andrew er ein Aboriginar, som er urbefolkninga i Australia. Dei er ikkje mykje inkludert i samfunnet og blir ofte utstøytt.
Gjennom boka blir Harry vitne til dei enorme skilnadene i det Australske samfunnet. Han møter prostituerte og uteliggarar og ei vakker svensk jente med raudt hår, som Harry forelskar seg i.
Etterkvart som Harry forstår meir og meir, begynner folk å døy rundt han. Dette skapar eit enormt press på han, for å redde dei nye vennene sine. Når han endeleg skjønner kven det er, er det ein langt større oppgåve som ventar, nemleg å finne mordaren.
tirsdag 30. august 2011
Problemstilling særemne
Hvordan har karakteren og skriverens ferdigheter, utviklet seg i løpet av bøkene?
Abonner på:
Innlegg (Atom)