3)
Filmen befinner seg i en liten bygd på Nordlandskysten. Der er det handelsmannen Mack som styrer. Han driver en landhandel og fikselimfabrikk og skaffer arbeid for de fleste i bygda. Likevel sliter han med pengeproblemer. Han lover derfor bort datteren sin til en dansk kaptein som skal frakte varene hans ut i Europa, og da øke omsetningen betydelig.
Vår hovedperson er telegrafisten Ove Rolandsen. Han er en oppfinner og romantiker som havner i seng med nesten alle kvinnene i bygda. Han blir forelsket i datteren til Mack, som er lovet bort til kapteinen.
En ny prest kommer til byen som bygda er veldig skeptiske til presten. En dag holder kirken på å brenne ned, men Rolandsen redder dagen. Kirketjeneren får skylden og sparken. Samtidig blir det stjålet 200 riksdaler fra Mack samt hans livsforsikring.
Rolandsen har funnet opp et nytt fiskelim som skal funke bedre enn det gamle. Han vil sende testprøver til tyskland, men det koster 400 riksdaler, noe han ikke har. Derfor melder han seg som tyven, og får 400 riksdaler, men blir også ”hatet” av noen. Han får svar etter en måned fra Hamburg som vil kjøpe limet. Rolandsen skjønner hvor mye det er verdt og tilbyr Mack et partnerskap, noe Mack ikke vil godta i begynnelsen, men godtar etter hvert. Rolandsen blir mye bedre kjent med datteren til Mack, Elise. De blir forelsket og Elise skjønner at hun vil ha han på slutten.
Svermerne er annerledes enn mange andre og mer kjente bøker. Den er ikke så psykisk dyp, som er et typisk kjennetegn på andre Hamsun bøker. I denne boka har ikke Hamsun skrevet for å få fram et typisk samfunnspoeng, men mer for å få fram litt lett humor og drømme seg litt tilbake til sitt hjemsted i Nordland. Dette er i en periode som Hamsun er svært glad og fornøyd, og drømmer seg tilbake til Nordland. Svermerne ble skrevet i 1904 som var midt i livet til Hamsun.
torsdag 1. desember 2011
torsdag 20. oktober 2011
"Jeg ser"
1) Sigbjørn Obstfelder kom fra USA med stor inspirasjon, som gjorde at han skrev kontrosersielt og annerledes. Han gav ut en rekke dikt, blant annet sitt mest kjente "jeg ser". Obstfelder skrev med en ny vri og banet vei for nyromantikken. Han skrev med faste lyriske trekk som ikke var brukt på samme måte før.
2) Det handler om menneskets indre uro, om å ikke passe inn. Men at man skjønner at han ikke er lik modellfiguren som samfunnet idoliserer, men at man ikke kjenner seg igjen. Man går sin egen vei.
3)
Oppgaver:
1. Adjektivene skaper først en slags sinsro, tanker om en perfekt dag. Så plutselig begynner det å regne, og skyene dekker for solen. Man får følelsen av at alt blir grått pg trist.
2. Begge tekstene har uro som underliggende tema, begge bruker været som et symbol/metafor, Begge har en subjektiv synsvinkel. "Jeg ser" har ikke samme faste formen som "hjernen er alene", "Jeg ser" utvikler seg gjennom diktet, mens "hjernen er alene" går tilbake til det samme.
3. Betraktningsmotivet er helt likt før i de siste strofene, hvor det står "jeg ser, jeg ser, jeg er visst kommet på en feil kode!"
Konklusjonsmotivet: Det finnes en fast rytme, hvor han først skriver, betraktningsmotivet, konklusjonsmotivet, eks: "Dette er altså verden" og uværetsmotivet kommer tilslutt.
Uværsmotivet handler om været som utvikler seg fra bra til dårlig vær.
4. "Jeg ser" er en gjennomkomponert tekst fordi den har en perfekt rytme, som bryter i siste "strofe". Dette får fram poenget som er fremmedgjøring.
2) Det handler om menneskets indre uro, om å ikke passe inn. Men at man skjønner at han ikke er lik modellfiguren som samfunnet idoliserer, men at man ikke kjenner seg igjen. Man går sin egen vei.
3)
Oppgaver:
1. Adjektivene skaper først en slags sinsro, tanker om en perfekt dag. Så plutselig begynner det å regne, og skyene dekker for solen. Man får følelsen av at alt blir grått pg trist.
2. Begge tekstene har uro som underliggende tema, begge bruker været som et symbol/metafor, Begge har en subjektiv synsvinkel. "Jeg ser" har ikke samme faste formen som "hjernen er alene", "Jeg ser" utvikler seg gjennom diktet, mens "hjernen er alene" går tilbake til det samme.
3. Betraktningsmotivet er helt likt før i de siste strofene, hvor det står "jeg ser, jeg ser, jeg er visst kommet på en feil kode!"
Konklusjonsmotivet: Det finnes en fast rytme, hvor han først skriver, betraktningsmotivet, konklusjonsmotivet, eks: "Dette er altså verden" og uværetsmotivet kommer tilslutt.
Uværsmotivet handler om været som utvikler seg fra bra til dårlig vær.
4. "Jeg ser" er en gjennomkomponert tekst fordi den har en perfekt rytme, som bryter i siste "strofe". Dette får fram poenget som er fremmedgjøring.
onsdag 12. oktober 2011
Tøm teksten s 68
1. Siste del av 1800-tallet ble kalt det ”store hamskiftet” fordi samfunnet i Norge gjennomgikk store endringer. Samfunnet ble urbanisert pågrunn av den økte bruken av maskiner.
2. Liberalistenes syn på individet var at de fremhever den enkeltes rett il selvbestemmelse og like rettigheter for alle. Sosialistenes syn på individet var at de begrenset individets frihet fordi de mente materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen.
3. Darwin mente at mennesket kom fra apene, og utviklet seg via prinsippet ”survival of the fitest”. Det betyr at den hannen som er mest tilpasset miljøet, får dominere hunnene og sprer sitt genetiske dna via Arv.
4. Positivisme er naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet, med navn etter et verk av filosofen Auguste Comte.
5. - Karl Marx skrev det Kommunistiske manifest, 1848
- Henrik Ibsen skrev Et dukkehjem
- Bjørnstjerne bjørnson
- Kierkegaard
- Kielland osv.
6. Det moderne gjennombrudd fant sted omkring 1870, og er en periodisk betegnelse på hvordan nasjonalromantikken og poetisk realisme ble avløst av realismen i litteratur og kunst. Man regner Georg Brandes sin berømte forelesning i 1870, hvor han oppfordret forfattere til å ”sette problemer under debatt”.
7. Charles Baudenelaire (1821-1867 og Paul Verlaine (1844-1866).
8. Realismens kunst og litteratur:
- Være moderne, det vil si handle om forhold i samtiden, skildre livet her og nå.
- Være problemorientert og politisk. Det vil si sette aktuelle debattsaker på dagsordenen.
- Være realistisk og sann i framstillingsmåten, være minetisk, det vil si etterlikne den sansbare virkeligheten uten å pynte på den.
- -være mest mulig objektiv, det vil si kunstneren skulle være tilbaketrukket og ikke farge stoffet med sine egne følelser og meninger. Kunstverket skulle tale for seg selv.
9. Émile Zola var en innflytelsesrik fransk forfatter og poetog en av de viktigste innenfor naturalismen. Han var også en viktig drivkraft i den politiske liberaliseringen av Frankrike.
10. Det vil si at det var et livssyn som hevder at menneskets utvikling og vilje er bestemt av arv, miljø og historiske omstendigheter.
11. Georg Brandes stod for at forfattere skulle ”sette problemer under debatt”. Han er kjent for å ha innledet til Den moderne gjennombrudd.
12. De var opptatt av ekteskap, samliv og seksualitet, den frie tank og tale, religion, dobbeltmoral, skole og oppdragelse, klassesamfunnet og fattigdomsproblemet, folkestyre og kvinnesaker.
13. De skildrer samfunnsproblemer, og seeren kan kjenne seg igjen i karakterene, og være det ”fjerde veggen”. Altså se inn i en stue, et kjøkken, en inngang osv. Man ser inn i et hus som kunne vært ditt eget, speiler virkeligheten.
14. Den retroperspektive metoden handler om at man hele tiden har en dialog som snakker om fortiden. Da får seeren mer og mer innsyn i karakterenes bakgrunn og konflikten. Tilslutt tar vi igjen skuespillets nåtid og skaper ”bomben”.
15. Paa Hjemvejen, Hans Majestæts Foged, Garman & Worse osv.
16. Amalie Skram skiver ut fra samfunnet og samfunnets problemer(spesielt kvinnen), mens Hans Jæger skriver ut fra egne og personlige hendelser om sin egen seksualitet osv.
17. Han mente at realismen og naturalismen bare skildret kjedlige og overflatiske typer, ikke spennende individer. Litteraturen skulle ikke nødvendigvis ”sette problemer under debatt”, men skildre følelsene, tankene, sjelen og det delikate fantasiliv.
2. Liberalistenes syn på individet var at de fremhever den enkeltes rett il selvbestemmelse og like rettigheter for alle. Sosialistenes syn på individet var at de begrenset individets frihet fordi de mente materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen.
3. Darwin mente at mennesket kom fra apene, og utviklet seg via prinsippet ”survival of the fitest”. Det betyr at den hannen som er mest tilpasset miljøet, får dominere hunnene og sprer sitt genetiske dna via Arv.
4. Positivisme er naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet, med navn etter et verk av filosofen Auguste Comte.
5. - Karl Marx skrev det Kommunistiske manifest, 1848
- Henrik Ibsen skrev Et dukkehjem
- Bjørnstjerne bjørnson
- Kierkegaard
- Kielland osv.
6. Det moderne gjennombrudd fant sted omkring 1870, og er en periodisk betegnelse på hvordan nasjonalromantikken og poetisk realisme ble avløst av realismen i litteratur og kunst. Man regner Georg Brandes sin berømte forelesning i 1870, hvor han oppfordret forfattere til å ”sette problemer under debatt”.
7. Charles Baudenelaire (1821-1867 og Paul Verlaine (1844-1866).
8. Realismens kunst og litteratur:
- Være moderne, det vil si handle om forhold i samtiden, skildre livet her og nå.
- Være problemorientert og politisk. Det vil si sette aktuelle debattsaker på dagsordenen.
- Være realistisk og sann i framstillingsmåten, være minetisk, det vil si etterlikne den sansbare virkeligheten uten å pynte på den.
- -være mest mulig objektiv, det vil si kunstneren skulle være tilbaketrukket og ikke farge stoffet med sine egne følelser og meninger. Kunstverket skulle tale for seg selv.
9. Émile Zola var en innflytelsesrik fransk forfatter og poetog en av de viktigste innenfor naturalismen. Han var også en viktig drivkraft i den politiske liberaliseringen av Frankrike.
10. Det vil si at det var et livssyn som hevder at menneskets utvikling og vilje er bestemt av arv, miljø og historiske omstendigheter.
11. Georg Brandes stod for at forfattere skulle ”sette problemer under debatt”. Han er kjent for å ha innledet til Den moderne gjennombrudd.
12. De var opptatt av ekteskap, samliv og seksualitet, den frie tank og tale, religion, dobbeltmoral, skole og oppdragelse, klassesamfunnet og fattigdomsproblemet, folkestyre og kvinnesaker.
13. De skildrer samfunnsproblemer, og seeren kan kjenne seg igjen i karakterene, og være det ”fjerde veggen”. Altså se inn i en stue, et kjøkken, en inngang osv. Man ser inn i et hus som kunne vært ditt eget, speiler virkeligheten.
14. Den retroperspektive metoden handler om at man hele tiden har en dialog som snakker om fortiden. Da får seeren mer og mer innsyn i karakterenes bakgrunn og konflikten. Tilslutt tar vi igjen skuespillets nåtid og skaper ”bomben”.
15. Paa Hjemvejen, Hans Majestæts Foged, Garman & Worse osv.
16. Amalie Skram skiver ut fra samfunnet og samfunnets problemer(spesielt kvinnen), mens Hans Jæger skriver ut fra egne og personlige hendelser om sin egen seksualitet osv.
17. Han mente at realismen og naturalismen bare skildret kjedlige og overflatiske typer, ikke spennende individer. Litteraturen skulle ikke nødvendigvis ”sette problemer under debatt”, men skildre følelsene, tankene, sjelen og det delikate fantasiliv.
søndag 25. september 2011
Milepæle 2
Eg har begynt på bok nummer to, men følar at eg ligg litt etter. Har (som du veit) operert armen, og mista derfor nesten ein og ei halv veke.
Eg vurderer å "berre" lese to bøkar, i staden for tre, fordi det kan bli lita tid. Har jo lyst til å bli ferdig før eg leverer.
Eg skal sjå etter ein mal på særemner og prøve å finne døme. Dette kan gjere det enklere for meg å skrive mitt eige. Eg har også tenkt på å sende Jo Nesbø ein mail, med nokre spørsmål. Kan vere interessant å høre synspunkta hans. Dum ide?
Eg vurderer å "berre" lese to bøkar, i staden for tre, fordi det kan bli lita tid. Har jo lyst til å bli ferdig før eg leverer.
Eg skal sjå etter ein mal på særemner og prøve å finne døme. Dette kan gjere det enklere for meg å skrive mitt eige. Eg har også tenkt på å sende Jo Nesbø ein mail, med nokre spørsmål. Kan vere interessant å høre synspunkta hans. Dum ide?
søndag 11. september 2011
Milepæle 1
Eg trur eg har jobba bra så langt. Er ferdig med ca 1 av 3 bøkar, men skal begynne på neste snart. Eg har då lesi og skrive notat til "Flaggermusmannen" av Joe Nesbø. Eg trur på å jobbe stabilt over lengre tid, og trur eg kjem til å klare det bra. Den største uroa mi er nok at eg skal greie og skrive 3000 ord, no og med ein arm.:)
"Flaggermusmannen" handlar om ei jente som blir drepe i Australia. Ho er tidlegare kjendis, frå eit TV-program frå 80-talet. Noreg sender etterforskar "Harry Hole", eller "Harry Holy" som dei kallar han "down-under" for å hjelpe til.
Harry blir møtt av Andrew Kensington på flyplassen i Sydney for å guide Hole, der han treng det. Andrew er ein Aboriginar, som er urbefolkninga i Australia. Dei er ikkje mykje inkludert i samfunnet og blir ofte utstøytt.
Gjennom boka blir Harry vitne til dei enorme skilnadene i det Australske samfunnet. Han møter prostituerte og uteliggarar og ei vakker svensk jente med raudt hår, som Harry forelskar seg i.
Etterkvart som Harry forstår meir og meir, begynner folk å døy rundt han. Dette skapar eit enormt press på han, for å redde dei nye vennene sine. Når han endeleg skjønner kven det er, er det ein langt større oppgåve som ventar, nemleg å finne mordaren.
"Flaggermusmannen" handlar om ei jente som blir drepe i Australia. Ho er tidlegare kjendis, frå eit TV-program frå 80-talet. Noreg sender etterforskar "Harry Hole", eller "Harry Holy" som dei kallar han "down-under" for å hjelpe til.
Harry blir møtt av Andrew Kensington på flyplassen i Sydney for å guide Hole, der han treng det. Andrew er ein Aboriginar, som er urbefolkninga i Australia. Dei er ikkje mykje inkludert i samfunnet og blir ofte utstøytt.
Gjennom boka blir Harry vitne til dei enorme skilnadene i det Australske samfunnet. Han møter prostituerte og uteliggarar og ei vakker svensk jente med raudt hår, som Harry forelskar seg i.
Etterkvart som Harry forstår meir og meir, begynner folk å døy rundt han. Dette skapar eit enormt press på han, for å redde dei nye vennene sine. Når han endeleg skjønner kven det er, er det ein langt større oppgåve som ventar, nemleg å finne mordaren.
tirsdag 30. august 2011
Problemstilling særemne
Hvordan har karakteren og skriverens ferdigheter, utviklet seg i løpet av bøkene?
onsdag 24. august 2011
Jens Stoltenberg:
http://www.youtube.com/watch?v=70PoQaLLD5M
Under Utøya talen i Oslo domkirke, bruker han flere retoriske hjelpemidler.
Han begynner med å snakke om alle de drepte og drar fram et par eksempler. Han tar frem Monika og sier:” Nå er hun død, skutt og drept, mens hun skapte trygghet og glede for ungdom over hele landet!”. Han fortsetter å ”bryte” publikum ned og hikster litt, har problemer med stemmen. Han snakker videre om at de skal få bilder og navn på alle ofrene og at det vil bli en ny prøvelse. Men en VI skal klare også. Så sier han at han er stolt av folket, ”Vi er et lite land, men et stolt folk”. Han avslutter med å si: ”dere skal vite at vi er der for dere”.
Analyse:
Altså, først ”bryter” han publikum ned ved å snakke hardt ut om Utøya ofrene, han bruker altså sitt Pathos til å påvirke deres følelser og med sin Ethos som statsminister virker han veldig ”sårbar”, men likevel som en sterk leder. Mot slutten av talen endres det helt og han ”bryter” ikke publikum ned, men trøster dem og gir dem en slags følelse av at ”pappa” passer på og trøster. Stoltenberg presisere også at det er VI som skal komme OSS gjennom dette, VI som skal klare det, VI som er et stolt folk. Denne typen retorikk får publikum til å gjenkjenne seg med taleren. At de er på samme ”lag”.
Til å bygge opp teksten har han brukt:
Exordium, Narratio, Probatio og Peroativo.
http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk (ordforklaringer under ”Cicero og Quintilian”.)
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk
http://www.youtube.com/watch?v=70PoQaLLD5M
http://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Stoltenberg
http://www.youtube.com/watch?v=70PoQaLLD5M
Under Utøya talen i Oslo domkirke, bruker han flere retoriske hjelpemidler.
Han begynner med å snakke om alle de drepte og drar fram et par eksempler. Han tar frem Monika og sier:” Nå er hun død, skutt og drept, mens hun skapte trygghet og glede for ungdom over hele landet!”. Han fortsetter å ”bryte” publikum ned og hikster litt, har problemer med stemmen. Han snakker videre om at de skal få bilder og navn på alle ofrene og at det vil bli en ny prøvelse. Men en VI skal klare også. Så sier han at han er stolt av folket, ”Vi er et lite land, men et stolt folk”. Han avslutter med å si: ”dere skal vite at vi er der for dere”.
Analyse:
Altså, først ”bryter” han publikum ned ved å snakke hardt ut om Utøya ofrene, han bruker altså sitt Pathos til å påvirke deres følelser og med sin Ethos som statsminister virker han veldig ”sårbar”, men likevel som en sterk leder. Mot slutten av talen endres det helt og han ”bryter” ikke publikum ned, men trøster dem og gir dem en slags følelse av at ”pappa” passer på og trøster. Stoltenberg presisere også at det er VI som skal komme OSS gjennom dette, VI som skal klare det, VI som er et stolt folk. Denne typen retorikk får publikum til å gjenkjenne seg med taleren. At de er på samme ”lag”.
Til å bygge opp teksten har han brukt:
Exordium, Narratio, Probatio og Peroativo.
http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk (ordforklaringer under ”Cicero og Quintilian”.)
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk
http://www.youtube.com/watch?v=70PoQaLLD5M
http://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Stoltenberg
tirsdag 22. mars 2011
Oppgaver til "mig selv" s.388
1. Wergeland motbeviser dette ved å skrive om hvordan han gleder seg over naturen og glemmer både venner, fiender, fattigdom og rikdom. Han prøver å motbevise morgenbladet, og at han ikke er sint, ved å si at man ikke kan være sint, når man kan nyte vår vakre natur.
2.
3. "Den djevel. Brysten har et leende hjerte under sin rolighed. Ve eders matte fingre, at I ikke kunne få fat på det".
4.
2.
3. "Den djevel. Brysten har et leende hjerte under sin rolighed. Ve eders matte fingre, at I ikke kunne få fat på det".
4.
mandag 14. mars 2011
tirsdag 8. mars 2011
Henrik Wergeland
Henrik Wergeland var kanskje norges beste forfatter. Men han var også noe mer. Han var en drømmende filosof, en nyskaper, et geni. Han stod for rettferdighet, uansett hvem du var og hvor du kom fra. Han kjempet for frihet og selvstendighet, innenlands og langt utenfor Norges grenser. Han ville (indirekte, tror jeg) ha en literær revolusjon også. Han var opptatt av at Norge skulle gå sin egen vei, og finne seg selv som nasjon. Han kjempet også for at grunnlov §2 skulle fjernes. Den sa at jesuittene(monkeorden) og jøder ikke fikk lov å komme inn i Norge. Det var fordi de ikke skulle få sjansen til å misjonere, siden den lutherske kristendommen stod sterkt i Norge.
Jeg er enig i at han og andre har hatt stor påvirkning på ettertiden. Fordi de skapte en slags revolusjon. Wergeland var viktig i den forstand at han gå nordmenn et annet syn på ting. Han etterlatte seg en litteratur arv og var med på å forme Norge.
Henrik Wergelands viktigste verk:
-Skabelsen, Mennesket og Messias
-Den prægtigklædte Sommerfugl
-en liden venlig Flok
-Til min Gyldenlak
-Den smukke Familie
http://www.snl.no/Henrik_Wergeland
http://www.skoleforum.com/stiler/biografi/det.aspx?id=4971
http://newth.net/grotten/grotten-wergeland-biografi.html
http://www.dagbladet.no/wergeland/
Jeg er enig i at han og andre har hatt stor påvirkning på ettertiden. Fordi de skapte en slags revolusjon. Wergeland var viktig i den forstand at han gå nordmenn et annet syn på ting. Han etterlatte seg en litteratur arv og var med på å forme Norge.
Henrik Wergelands viktigste verk:
-Skabelsen, Mennesket og Messias
-Den prægtigklædte Sommerfugl
-en liden venlig Flok
-Til min Gyldenlak
-Den smukke Familie
http://www.snl.no/Henrik_Wergeland
http://www.skoleforum.com/stiler/biografi/det.aspx?id=4971
http://newth.net/grotten/grotten-wergeland-biografi.html
http://www.dagbladet.no/wergeland/
mandag 7. mars 2011
Tøm teksten s.154
3. a) Følelser får stor betydning, nasjonal identitet, orginalitet står høyt, platon.
b) Industriel revolusjon, kulturlivsendring, forbedret levestandard, nasjonalfølelsen vokste.
4. "Sturm og drang" betyr storm og følelser. De var også en ungdomsbevegelse på 1770-tallet. "Førromantikk" var perioden på 1700-tallet. Den ble kalt dette fordi, de i ettertid mente den ekte romantikken(på 1800-tallet)var der disse tankene ble videreført.
8. På 1800-tallet malte mange kunstnere naturbilder. Komposisjonen, malemåte, stemningen og idégrunnlaget skulle gi et preg av nasjonal følelse.
b) Industriel revolusjon, kulturlivsendring, forbedret levestandard, nasjonalfølelsen vokste.
4. "Sturm og drang" betyr storm og følelser. De var også en ungdomsbevegelse på 1770-tallet. "Førromantikk" var perioden på 1700-tallet. Den ble kalt dette fordi, de i ettertid mente den ekte romantikken(på 1800-tallet)var der disse tankene ble videreført.
8. På 1800-tallet malte mange kunstnere naturbilder. Komposisjonen, malemåte, stemningen og idégrunnlaget skulle gi et preg av nasjonal følelse.
mandag 7. februar 2011
Jeppe på Bjerget
Jeppe på Bjerget
Jeppe på Bjerget handler om bonden Jeppe som lever for alkoholen. Han blir ofte dengt av sin kone med en pisk, fordi han er lat. Han sovner en dag i søla, når han skal kjøpe noe til kona i byen. Da blir han tatt med til slottet og blir lurt til å tro at han er baronen selv. Etter hvert skjenker de han full og bytter han tilbake. Filmen ender med at Jeppe blir lurt trill rundt.
Jeg tror dette sikkert var en god komedie, på 1722. Men i dag, tror jeg ikke de fleste ville funnet komedien veldig morsom. Fra et norskfaglig ståsted ville jeg si at den er konstruert ganske bra, og har et bra budskap.
Dette er jo egentlig ikke en typisk komedie. Den følger ikke ”typisk komedie” struktur og den slutter ikke veldig lykkelig(syntes i alle fall jeg). Den har jo selvfølgelig med det som gjør en komedie morsom.
Jeg vil si at budskapet i Jeppe på Bjerget er at alle har sin plass i samfunnet, og kanskje er det en grunn for det. Alle de som har makt, har kanskje makt fordi de kan kontrollere det.
Jeppe på Bjerget handler om bonden Jeppe som lever for alkoholen. Han blir ofte dengt av sin kone med en pisk, fordi han er lat. Han sovner en dag i søla, når han skal kjøpe noe til kona i byen. Da blir han tatt med til slottet og blir lurt til å tro at han er baronen selv. Etter hvert skjenker de han full og bytter han tilbake. Filmen ender med at Jeppe blir lurt trill rundt.
Jeg tror dette sikkert var en god komedie, på 1722. Men i dag, tror jeg ikke de fleste ville funnet komedien veldig morsom. Fra et norskfaglig ståsted ville jeg si at den er konstruert ganske bra, og har et bra budskap.
Dette er jo egentlig ikke en typisk komedie. Den følger ikke ”typisk komedie” struktur og den slutter ikke veldig lykkelig(syntes i alle fall jeg). Den har jo selvfølgelig med det som gjør en komedie morsom.
Jeg vil si at budskapet i Jeppe på Bjerget er at alle har sin plass i samfunnet, og kanskje er det en grunn for det. Alle de som har makt, har kanskje makt fordi de kan kontrollere det.
mandag 24. januar 2011
Maria Amelie lenker
http://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Amelie
http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/maria-amelie-er-ikke-ulovlig
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3988011.ece
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013342
http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/maria-amelie-er-ikke-ulovlig
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3988011.ece
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013342
tirsdag 18. januar 2011
The Big Bang Theory
The Big Bang Theory
” The Big bang theory” er en amerikansk sit-com som er skrevet av Chuck Lorre og Bill Prady. Serien tar sted i Pasadena, California. Den omhandler fem hovedkarakterer: De to fysikkgeniene og rom kameratene Leonard Hofstadter og Sheldon Cooper, naboen Penny som bor rett over gangen, Howard Wolowitz en ingeniør og like nerdete venn, tilslutt har vi Rajesh Koothrappali en indisk astrolog som også er med i gjengen.
”The big bang theory” følger en ganske vanlig ”sit-com-stil”. Den har alle de faste rollene, eks: Den blide, den ”dumme”, den naive, den morsomme, den rare, den pene og den ganske normale. I tillegg har man i de fleste episodene den klassiske dramaturgien som følger: Alt er normalt, så kommer konflikten som fører gjennom episoden, så kommer punktet-hvor-alt-ser-svart-ut, så ender det godt tilslutt allikevel. Dette er grunnlaget for de fleste sit-comer og stammer fra de gamle klassiske komediene.
Når man putter disse karakterene i forskjellige hverdaglige situasjoner, får man noe som de aller fleste kan kjenne seg igjen i. Dette gjenkjenningsmomentet, sammen med et overraskelsesmoment utgjør grunnlaget for sit-comer og kan spores tilbake til en av de første tv sit-comene på 1900-tallet, ”I Love Lucy”.
Når man i tillegg har så mange karakterer som utspiller sine roller, og følger en så velskrevet komisk dialog, som inneholder ironi, sarkasme, ordspill og ren skjær misforståelse. Med påvirkningsmidler som dette, drar med seg seeren.
Samtidig er som serien ikke har et klart budskap, kan den være lærerik for de fleste hvis man studerer den nøye. Da vil man også se at serien har en egen definisjon på hva som er ”rett og galt” i verden, serien har en slags moral. Men hvis man derimot ser med ”sløve” øyne, ser nok serien ut som en god lystkomedie.
Opp gjennom tiden har det blitt lagd mange komedier, og felles for alle(i alle fall de før 1900-tallet) er at de har et budskap. En komedie var en måte å formidle noe på en morsom måte. I dag derimot har vi mange sit-comer som har et budskap, men det er skjult, og ikke lett å se for et utrent øye. Dette kan sammenliknes med produktplassering i fotballkamper, i filmer osv.
” The Big bang theory” er en amerikansk sit-com som er skrevet av Chuck Lorre og Bill Prady. Serien tar sted i Pasadena, California. Den omhandler fem hovedkarakterer: De to fysikkgeniene og rom kameratene Leonard Hofstadter og Sheldon Cooper, naboen Penny som bor rett over gangen, Howard Wolowitz en ingeniør og like nerdete venn, tilslutt har vi Rajesh Koothrappali en indisk astrolog som også er med i gjengen.
”The big bang theory” følger en ganske vanlig ”sit-com-stil”. Den har alle de faste rollene, eks: Den blide, den ”dumme”, den naive, den morsomme, den rare, den pene og den ganske normale. I tillegg har man i de fleste episodene den klassiske dramaturgien som følger: Alt er normalt, så kommer konflikten som fører gjennom episoden, så kommer punktet-hvor-alt-ser-svart-ut, så ender det godt tilslutt allikevel. Dette er grunnlaget for de fleste sit-comer og stammer fra de gamle klassiske komediene.
Når man putter disse karakterene i forskjellige hverdaglige situasjoner, får man noe som de aller fleste kan kjenne seg igjen i. Dette gjenkjenningsmomentet, sammen med et overraskelsesmoment utgjør grunnlaget for sit-comer og kan spores tilbake til en av de første tv sit-comene på 1900-tallet, ”I Love Lucy”.
Når man i tillegg har så mange karakterer som utspiller sine roller, og følger en så velskrevet komisk dialog, som inneholder ironi, sarkasme, ordspill og ren skjær misforståelse. Med påvirkningsmidler som dette, drar med seg seeren.
Samtidig er som serien ikke har et klart budskap, kan den være lærerik for de fleste hvis man studerer den nøye. Da vil man også se at serien har en egen definisjon på hva som er ”rett og galt” i verden, serien har en slags moral. Men hvis man derimot ser med ”sløve” øyne, ser nok serien ut som en god lystkomedie.
Opp gjennom tiden har det blitt lagd mange komedier, og felles for alle(i alle fall de før 1900-tallet) er at de har et budskap. En komedie var en måte å formidle noe på en morsom måte. I dag derimot har vi mange sit-comer som har et budskap, men det er skjult, og ikke lett å se for et utrent øye. Dette kan sammenliknes med produktplassering i fotballkamper, i filmer osv.
mandag 3. januar 2011
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg, født 3. desember 1684, døde 28. januar 1754, født i Bergen, norsk-dansk forfatter. Hans far, oberstløytnant Christian Nielsen Holberg, døde da Holberg var ett år gammel.
Noen av beste verk: Barselstuen, Den ellefte Junii, Jacob von Tyboe, Ulysses von Ithacia, Erasmus Montanus, Mascarade, Julestuen, Henrich og Pernille og Den Stundesløse.
Noen av beste verk: Barselstuen, Den ellefte Junii, Jacob von Tyboe, Ulysses von Ithacia, Erasmus Montanus, Mascarade, Julestuen, Henrich og Pernille og Den Stundesløse.
Abonner på:
Innlegg (Atom)